I tiden etter påske har jeg lest, og undret meg på følgende: Det står i Bibelen at flere av Jesu venner møtte ham i dagene etter oppstandelsen. MEN DE KJENTE HAM IKKE IGJEN.
Hva hadde skjedd, siden de ikke kjente sin beste venn igjen? Hadde han fått et annerledes utseende, eller var det deres hjerne som ikke klarte å begripe det øynene så?
Da Maria kom til graven og møtte den oppstandne Jesus, trodde hun det var gartneren. Først da Jesus kalte henne ved navn, skjønte hun at det var ham.
Et annet eksempel er de vi kaller Emmaus- vandrerne. Her slår Jesus lag med to disipler som er på vei til Emmaus! I Lukas 24 står det: «Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen». Jesus viser sin interesse for dem og det de er opptatt av. De forteller om sine bekymringer over det som nylig skjedde med Jesus. De to Emmaus-vandrerne trodde at alt håp var ute. "Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel" sa de. Han som de hadde satt sitt store håp til, han hadde jødene tatt og hengt på et kors. Nå følte de seg ensom og forlatt. De var så få, og motstanderne føltes både mange og sterke.
Gjenkjennelig? Vi føler oss ofte alene. De aller fleste ser ut til å være likegyldige til kristendommen. Guds Ord blir neglisjert og fornektet. Læren utvannes. Kjærligheten er blitt så kald.
Jesus begynte å samtale med Emmaus- vandrerne for å hjelpe dem ut av deres bekymringer. De inviterte ham hjem til seg. Det står videre i Lukas 24 at «da de satt ved bordet og Jesus ba takkebønnen og brøt brødet, da ble øynene deres åpnet, så de kjente han igjen».
Det er nærliggende også for Jesu venner i 2021 å spørre seg selv: Gjenkjenner jeg Jesus som går ved sida mi? Inviteres han inn i mitt hjem, i mitt liv? For Jesus, vår Frelser, bror og venn, han lever også i dag og går med oss på veien. Han er den som døde og oppsto for oss alle og som alltid ønsker å gå ved vår side. Om vi skulle snuble og falle på veien, ja selv om vi skulle rote oss bort, trenger ingen av oss å være redde og tro at vi blir forkastet, at Jesus vil forlate oss. Han vil i stedet reise opp den som faller, den som er motløs, den som er bekymret.
Det gir grunn til nytt mot og optimisme! Vi trenger alle å be om at vi må få åpne øyne, så vi gjenkjenner han som går ved vår side, og som ønsker å bo i våre hjem og hjerter!
«O Jesus, åpne mine øyne, så jeg kan se hvor rik jeg er.
Jeg har en Fader i det høye, som faderomsorg for meg bær.»
L. Sandell
Ha ei velsignet uke!
Ingrid Bergquist